På Alders Hvile i Stavanger sitter Ruth Persson på sykkelen og trør i vei med et smil rundt munnen. Dette er et dagligdags syn for både beboere og ansatte på aldershjemmet.
- Jeg sykler hver dag. 5,6 eller 5,7 km. Men lørdag og søndag har jeg fri, forteller den spreke 94-åringen.
Ruth kan trygt kalles en skikkelig syklist. Hun kan ikke huske annet enn at hun har syklet hele livet.
- Jeg syklet på vanlig sykkel til langt opp i 80-årene. Så kom jeg her og nå sykler jeg på denne sykkelen. Så ser jeg gjerne på en film fra Egenes der jeg vokste opp. Den liker jeg veldig godt å se på.
Skryt fra sykehuset
For ikke lenge siden måtte Ruth på sykehus for å operere bort en tå.
- Jeg har syklet og syklet og sykehuset så fremgang på grunn av at jeg fikk bedre blodsirkulasjon. Så syklingen har hjulpet meg. Jeg går fremdeles på behandling, men på sykehuset sier de at jeg bare må sykle. Så jeg sykler i vei, skratter Ruth.
- De sier jeg har sykkelbein
Ruth er klar på at syklingen hjelper henne med å holde formen oppe. Og det hjelper selvsagt også på at sykehuset er fornøyde og ser forandring etter operasjonen.
- Jeg kommer til å sykle til jeg ikke klarer mer, sier den spreke 94-åringen.